tirsdag 1. april 2008

Stort og smått

Siste nytt fra Chisomo:

Marie:
Jeg fikk en uventet lang tur da jeg skulle bli med for å finne bestefaren til en gutt som ble funnet på markedet. Vi antok at det ville ta 3 timer, men siden gutten ikke hadde vært der på 3 år var han usikker på veien, og det viste seg å ta 7 (!!) timer med buss dit. Forsøket på å finne bestefaren lyktes ikke, da ingen i landsbyen kjente til etternavnet og gutten hverken husket navnet på sin gamle skole eller hvor huset var. Det begynte å bli mørkt, og vi innså at vi måtte overnatte der. Jeg og den andre staben, Irene, hadde ikke mye penger, og ble veldig lettet da den eneste andre hvite i landsbyen tilbød seg å la oss overnatte i hans hus. Han lagde mat til oss, og vi fikk låne dusj. Et bønnesvar for de som ba i Lilongwe, etter at de ikke fikk tak i meg lengre- inget nettverk å oppdrive der nei! Det kunne virke som gutten løy om opplysningene, og det var det veldig vanskelig å forholde seg til. Jeg er sikker på at han har sine grunner, en 13 år gammel gutt som har mistet begge foreldrene og ikke finner noen slektninger har det ikke så godt! Vi etterlot han hos landsbyhøvdingen, som skulle høre om de andre høvdingene i området visste hvem han var, på et møte dagen etter. Det var vanskelig for meg å formidle mine og Guds tanker om han, for alle var veldig innstilt på at han løy og at han var et problem. Vi venter på opplysninger fra høvdingen, og om det ikke er noe nytt blir han sendt tilbake til Lilongwe.

Kristina:
Jeg syntes livet her er en salig blanding av oppturer, nedturer, gleder og vonde møter med virkeligheten!.. Men det er godt å stadig få se at det er mange som får hjelp og at det nytter! Et eksempel på det er et familiebesøk jeg var med på forrige uke. Etter en mildt sagt ukomfortabel motorsykkeltur kom vi frem til ei lita jordhytte i en av Malawis utallige landsbyer. Her ble vi invitert inn av gutten vi skulle besøke, og ei veldig vennlig mor. Jeg blir stadig satt ut av hvor ufattelig lite de klarer seg med og hvor gjestfri de er. Gutten hadde tidligere bodd en periode hos sin eldre bror, hvor han i stedet for å gå på skole, måtte både hjelpe til hjemme og selge nøtter på gata. Etter å ha blitt banka av både broren og kona, stakk han på gata og kom i kontakt med Chisomo. Han fortalte at han ønsket å flytte hjem igjen til mora, og stab fra Chisomo fulgte han hjem. Nå, en uke senere virket det som de hadde det godt sammen, og han var klar for å komme tilbake på skolen etter ferien (det er ferie her nå). Bra! Amen:)

Beklager, ingen bilder, nettet var ikke særlig sammarbeidsvillig!

2 kommentarer:

Anonym sa...

igjen-gøy å høre fra dere!!stort hva dere får oppleve altså..!igår gikk jeg forbi huset deres,og gleder meg til dere er tilbake,men ta vare på dere selv og den tida dere har i Malawi!Gud er med:DKlem fra Susanne

Anonym sa...

Så gøy å lese om hva dere opplever og hva dere gjør. Virker så spennende..!

Gud er god og han er med i alt dere gjør!
Gla i dere tupper:)
Masse klemmer fra Roppen.