På restaurant i Senga Bay, med fisk på menyen (og bare det).

Helgetur og sånn

I helga tok vi turen til den mye omtalte Senga Bay, 2 t fra Lilongwe. Ærlig talt, så er ikke stedet verdt omtale hverken i reiseguiden eller på bloggen...:) Men bortsett fra at den smale stripa som skulle være strand var dekka av fiskegarn, innpåslitne og stirrende gutter og blottet for turister, så koste vi oss. Som ufrivillig underholdning for et dusin unger på stranda, tok vi motet til oss og blottet vinterbleke mager. Møtet med Malawis solstek ble ubarmhjertig, og gradene av rosafarge er fasinerende. Da vi endelig fant en akseptabel restaurant, viste det seg at de ikke kunne servere noe særlig annet enn fisk, grunnet strømbrudd og en viss stank. Fisk er sunt! Senere på kvelden kom vi i prat med to veldig koselige jenter fra Skottland og Australia. Vi organiserte transport til busstasjonen sammen med dem. Det er utrolig at en pick-up kan ta 20 folk, en balje med fisk (!!), sekker med ris og bagasje. Mens Maries bein begynte å skjelve ukontrollert pga dårlig plass, ble vi enige om at våre to nye venner, Nicola og Laura, skulle bo hos oss de neste to nettene. Det resulterte i morsomme historier fra erfarne backpackere, og tre-retters middag med vin (de var veldig glade for å få lage mat på et ordentlig kjøkken!).

Arbeidet på Chisomo går sin gang. Vi innser stadig at det vi prøver å formidle ikke alltid blir oppfattet på den måten vi tenkte det. Som når vi for eksempel på slutten av "Life skill" lessons om kroppsspråk skjønner at noen av barna mener de har lært om hvordan de skal oppføre seg når de er sinte. Ellers består dagene av humpete turer bakpå motorsykkel, fin natur, frustrasjon over tempo, glede over å være med å hjelpe mennesker, Chichewa og kos med pus. En sjokolade i ny og ne, teite TV-program eller ukontrollert fnising gjør susen for å avreagere når det har vært en slitsom dag på jobb.

Vi ser mer og mer hvor avhengige vi er av at Gud griper inn i barnas situasjon, for det kan noen ganger virke håpløst når foreldrene(evt slektninger) ikke evner å gi barna omsorgen de trenger. For mange av barna virker gata som et bedre alternativ enn å være hjemme, og langvarig endring kommer ikke bare av velmenende råd. Gud må forandre liv! Og det må dere gjerne være med å be om at han skal gjøre.

Kattepus i hus

Vi følte at det var tid for å bli hakket mer etablerte i huset vårt i Lilongwe, og bestemte oss for at vi ville ha en katt. Tidligere forsøk på å oppfylle ønsket gav ikke resultater. Men da vi kjørte forbi en mann med en kattunge på fredag ropte jeg: I want that one!! Kollegaen stoppa, vi kjøpte katt for 30 kr og en politimann som også var i bilen lovte å ta vare på den når vi reiser. Gleden var stor da katten malte for første gang, og vi innså at vi har blitt foreldre!! Katten lager usannsynlig mye lyd, han er visst selskapssjuk. Klesskapet til Marie har blitt et katteparadis. Dette er Chisomo (nåde på Chichewa) Chicha (vannpipe på arabisk..tror vi):








Her er et bilde fra kontoret vi er på når vi ikke gjør noe annet (noe som skjer overraskende ofte...):

På Chisomo Childrens Club

Til vår store glede har vi fått innpass hos opp til flere naboer:) Dette er takket være både vår egen og naboenes innsats.

Høydepunkt 1: De norske naboene våre inviterte oss på middag. Jippi, endelig noe å føre inn i avtaleboka!!

Høydepunkt 2: Den hyggelige paktistanske naboen ville låne løk! (vi har lånt støvsuger).

Nedtur 1,2,3: Vi dro på "internasjonal kveld" på et utested. Taxien var nesten en time for sen hver vei, vi ble veldig våte og de vi ble kjent med skulle reise snart. jaja.

Chisomo Childrens Club så langt:

- Afrikansk tempo er ingen overdrivelse. Sove når andre snakker i et møte støter ingen! 2nd hand shopping av klær på kontoret er en annen måte å bruke arbeidstida på. Vi begynner å tilpasse oss, og gjengen på Chisomo er utrolig koselige å henge med.

- Høydepunktet i uka er tirsdager og fredager, når barna kommer til senteret. Vi leker, danser og synger sammen, og stotrer oss frem på Chichewa.

- Familiebesøk og skolebesøk gir innblikk i hvor annerledes levemåten er her. Måten voksne forholder seg til barn på er mye mer autoritær enn det vi er vant til. Det virker ikke som de legger vekt på å snakke om barnas følelser. Samtidig knytter Chisomo sammen barnas nettverk ved å ha kontakt med både politi, myndigheter, skole og familie.

- Noe av det vi får ansvar for på sikt er informasjonsarbeid om barns rettigheter/og Child Trafficing. Veldig spennende! På fredag skal vi på møte med politi, lærere osv. ang Chisomos deltagelse i arbeid med barnekriminelle.

- Gøy med kamera:)

Her bor vi!

Førsteinntrykk av Malawi..

Da var vi endelig fremme i "Afrikas varme hjerte", og har fått oppleve et par dager i afrikansk tempo:) Den 24 timers lange reisa fløy, bokstavelig talt, og vi rakk både en aldri så liten tur innom London sentrum og å sove søtt i tre seter hver på Kenya Airways. Vi skal bo i Malawis hovedstad Lilongwe, og begynte å lure litt da vi enda ikke hadde sett annet enn stråhytter da vi traff rullebanen. Byen er finere enn vi hadde sett for oss, med mye grønt og bare lave hus spredt rundt omkring. Rent og pent er det også:)

Kristina trodde en stund vi var på besøk i huseierens leilighet da han viste oss rundt der vi bor -med andre ord, god plass og etter forholdene fint! En del mygg og kanskje mus, vi håper på å få oss en katt å sette på muse-saken! Ellers har vi tilbrakt de siste dagene med å bli informert om nødvendige ting både på Kirkens Nødhjelps kontor og på Chisomo Childrens Club: http://www.chisomo.org/ . Utrolig mange imøtekommende og varme mennesker som vi gleder oss til å samarbeide med! Vi begynner å jobbe på mandag og bruker helga til å bli kjent i Lilongwe..

Ellers: tempen er mellom 20-25 grader, det regner helt villt når først står på og vi føler oss eksepsjonelt hvite!

Nye tlf nr: Marie -00265 5493028

Kris - 00265 5497594

Hustlf - 00265 1750185