Siste oppdatering fra Malawi..

Life Skill Lesson:

Hver tirsdag og fredag holdes Life Skill Lessons for ca 40-50 barn på Chisomo-senteret. Temaene vi prater om er alt fra hygiene, HIV/AIDS, økonomi og identitet. Vi har hatt ansvar for noen av disse ”lesson`ene”, og vi tror barna lærer mye av undervisningen de får.

Avslutning på Chisomo:

Den siste tirsdagen før vi reiste fra Malawi hadde vi planlagt en avslutning for ”barna våre” på Chisomo. Vi hadde drama, og prøvde å formidle hvor mye Gud digger dem. Etterpå fikk de snacks, saft og vi viste bilder fra tida vår sammen. Det er få ting som er så stas som å se bilde av seg selv på veggen! Det ble også dansing og moro. Vi har blitt glad i disse barna, og det var vanskelig å tenke oss at vi kanskje aldri ser dem igjen. Men vi sitter igjen med takknemlighet for tida vi har hatt sammen med dem. De har vist oss at de er tapre, og de mister ikke troa på fremtida på tross av det vonde de har opplevd.

Avskjed med venner i Lilongwe:

Leiligheten vår i Lilongwe er perfekt for fest, så vi benyttet muligheten til å arrangere avskjeds-party for oss selv før vi dro. Etter nærmere 8 timer med intens jobbing på kjøkkenet var det duket for moro med venner. En kamerat som er DJ la til rette for en dansekveld vi sent vil glemme. Litt utpå kvelden inntok ca. 40 peace-corps volounteers dansegulvet, og vi var litt fortumla og glad vi hadde gitt ut nabovarsel. Alt gikk bra til slutt, og vi hadde mye mat igjen!

Delvis oppdatering - mer folger!

Wedding ushering:

I Malawi er bryllup stor stas! Det gjør Chisomo seg nytte av ved å tilby serveringshjelp mot betaling. Såkalt wedding ushering. Slik får barna på Chisomo muligheten til å tjene penger på andre måter enn å tigge. De lærer også å holde regnskap gjennom å bokføre inntekt og uttak fra en egen sparekonto. Kriteriet for å delta på wedding ushering er at de bor hjemme og går på

skolen. Wedding ushering foregår stort sett på lørdager, og bildet er fra en helg vi var med å

organisere dette.

16 mai:

Det var stor stas i stua da vi mottok personlig innbydelse fra den norske ambassaden. Den lød som følger(fritt oversatt til norsk): ”Vi etterspør å få gleden av ditt nærvær ved ambassadørens bolig, i anledning Norges nasjonaldag”. Så 16 mai tok vi finstasen på og var i selskap med andre nordmenn, en og annen malawisk minister og ledere for diverse organisasjoner. Sjelden har vi hørt et så surt korps og sjeldent har røklaks smakt så godt!



17 mai:

Etter intens repetisjon av sentrale 17 mai sanger, var vi klare for den store dagen. Ca 40 glade nordmenn møtte opp ved ambassadørens bolig til flaggheising og tog med bærbar CD-spiller. Maten overgikk våre villeste fantasier, og både spekemat, vafler, jordbær og pølser i brød var på plass. Ellers var en dukkert i bassenget og en tur i vannsklia ikke å forakte. Det var mange hyggelige folk samlet på et sted, og rapporter om sludd og regn i fedrelandet gjorde at sola varmet ekstra godt!:)



Italianos:

Noe uventet befant vi oss plutselig midt i pizzabaking hos en rik, italiensk storfamilie (mafia?). Venns kjærestes venner inviterte til italiensk aften, og da vi kom forstod vi at resten av flokken var kusiner, fetter, mødre, fedre og det som verre var. Grunnen til at vi havnet der var visst at venninna vår fikk beskjed om å ta med seg noen ”hot chicks”. Greit nok – vi fikk god, gratis mat og nye italienske bekjentskaper.

Safari i Zambia

Denne typen var det mange av. Du verden så bedagelige dyr da! Fint med sånne flagreører, til å holde fluene borte med ja.


Vi kunne nesten ikke styre vår begeistring da vi oppdaget en flokk på 11 løver (kvinner og barn). De hannene er noen pingler. Gjemmer seg i busken, lar damene fikse biffen (jakte) og forsyner seg først. IKKE noe eksempel til etterfølgelse, karer! Viser til Efeserne 5.28 i denne sammenhengen.


Bush babe to dah´bone, med lånt hatt av middelaldrende nederlender og kamera rundt halsen selvfølgelig.


"Hippo swimming in lettuce" i følge engelskmennene vi møtte. Eller som Kristina sa: "Denne karen slår to fluer i en smekk, han drikker og spiser i samme jafs!" (Han svømte altså rundt i en dam full av planter). Hva mer kan man ønske seg hvis man er flodhest?

Kontonr.

Kan jo være en ide å faktisk legge ut kontonr- her er det:
1280 11 68548
Merk: Chisomo

Livet

To ting å glede seg over:

* For ca en mnd siden opprettet Hans Martin, Marie`s opphav (en av dem), en konto for å samle inn penger til skoleuniformer til barna på Chisomo. I skrivende stund er 7200 kr overført, hvilket betyr at mange barn får fortsette å gå på skolen. Tusen takk til alle som har satt inn penger -de går rett til barna og gjør virkelig en stor forskjell!

Det er fortsatt mulig å overføre penger, til kontonr:


* Vår nyervervede kamerat til venstre på bildet nedenfor viste seg å være sjef for "Feed the Children" i Malawi. Etter at vi snakket varmt om arbeidet og barna på Chisomo, fiksa han 50 stk 50 kg sekker med ris som nå blir distribuert til alle familier vi jobber med. Hurra!



Våre to nye best-buddies,fra USA og Nederland!:)




Bildet er tatt på familiebesøket jeg skrev om sist. En gutt som er veldig glad for å være hjemme igjen!



Old town Marked hvor vi bedriver grønnsaks-shopping. Det er ikke en ting en ikke får tak i her!
2 kr for en bunt med gulrøtter, bra studentpriser.

En alarmende hendelse:
Under lekselesing på Marie`s rom forleden kveld, oppdaget vi en veldig spennende knapp bak gardinet. Kristina klødde intenst i fingrene og på sterk oppfordring fra Marie gikk hun til det skrittet å trykke på knappen, på tross av at det stod "Emergency".
Her er det logiske resonementet bak valget:
Ingenting funker i Malawi. Vi har veldig mange brytere som ikke funker. Det er et gammelt hus. Denne funker helt sikkert ikke. Hadde vært veldig morro å prøve. Kjør på!

Her er hva som faktisk skjedde:
En kavalkade av ulike ule-lyder stemte i, og holdt det gående i iallefall 5 minutter! Vi stormet ut for å roe ned vakta. Vel inne igjen pustet vi lettet ut, og var glade det holdt opp uten videre følger! I det Marie filmet Kristina`s kommentar "Jeg er bare så glad det ikke kom noen!" hviner det i bremser utenfor, fulgt av en bestemt banking på døra. Utenfor stod seks staute karer med skuddsikre vester og hjelm, beredt til å redde jomfruer i nød. Da de fikk høre vår ikke fullt så dramatiske forklaring, gliste de godt. Hakk i hæl fulgte kom huseieren, ikke like fornøyd. Vi fortalte en sannhet med moderasjoner, og la vekt på at han tross alt ikke hadde fortalt oss om disse velfungerende bryterne!

"Ikke røre!" (hørt fra en lama)

Stort og smått

Siste nytt fra Chisomo:

Marie:
Jeg fikk en uventet lang tur da jeg skulle bli med for å finne bestefaren til en gutt som ble funnet på markedet. Vi antok at det ville ta 3 timer, men siden gutten ikke hadde vært der på 3 år var han usikker på veien, og det viste seg å ta 7 (!!) timer med buss dit. Forsøket på å finne bestefaren lyktes ikke, da ingen i landsbyen kjente til etternavnet og gutten hverken husket navnet på sin gamle skole eller hvor huset var. Det begynte å bli mørkt, og vi innså at vi måtte overnatte der. Jeg og den andre staben, Irene, hadde ikke mye penger, og ble veldig lettet da den eneste andre hvite i landsbyen tilbød seg å la oss overnatte i hans hus. Han lagde mat til oss, og vi fikk låne dusj. Et bønnesvar for de som ba i Lilongwe, etter at de ikke fikk tak i meg lengre- inget nettverk å oppdrive der nei! Det kunne virke som gutten løy om opplysningene, og det var det veldig vanskelig å forholde seg til. Jeg er sikker på at han har sine grunner, en 13 år gammel gutt som har mistet begge foreldrene og ikke finner noen slektninger har det ikke så godt! Vi etterlot han hos landsbyhøvdingen, som skulle høre om de andre høvdingene i området visste hvem han var, på et møte dagen etter. Det var vanskelig for meg å formidle mine og Guds tanker om han, for alle var veldig innstilt på at han løy og at han var et problem. Vi venter på opplysninger fra høvdingen, og om det ikke er noe nytt blir han sendt tilbake til Lilongwe.

Kristina:
Jeg syntes livet her er en salig blanding av oppturer, nedturer, gleder og vonde møter med virkeligheten!.. Men det er godt å stadig få se at det er mange som får hjelp og at det nytter! Et eksempel på det er et familiebesøk jeg var med på forrige uke. Etter en mildt sagt ukomfortabel motorsykkeltur kom vi frem til ei lita jordhytte i en av Malawis utallige landsbyer. Her ble vi invitert inn av gutten vi skulle besøke, og ei veldig vennlig mor. Jeg blir stadig satt ut av hvor ufattelig lite de klarer seg med og hvor gjestfri de er. Gutten hadde tidligere bodd en periode hos sin eldre bror, hvor han i stedet for å gå på skole, måtte både hjelpe til hjemme og selge nøtter på gata. Etter å ha blitt banka av både broren og kona, stakk han på gata og kom i kontakt med Chisomo. Han fortalte at han ønsket å flytte hjem igjen til mora, og stab fra Chisomo fulgte han hjem. Nå, en uke senere virket det som de hadde det godt sammen, og han var klar for å komme tilbake på skolen etter ferien (det er ferie her nå). Bra! Amen:)

Beklager, ingen bilder, nettet var ikke særlig sammarbeidsvillig!

"I hope you come back to hit us?"..

Det oppstår en viss forvirring når norsk møter engelsk møter Malawi. Når tunga krøller seg som verst, blir det fort blogg-materiale. Her er noen eksempler på det:





"Når jeg sitter sånn og spiser, sklir plata(les: tallerken) av fanget mitt"


"Når jeg tenker på det, bringer det bakk minner.."


"Kan du ikke bare kalle(les:ringe) han da?"


"Hvis du vil nyse, må du bare lukke på sola!"


"I neste kryss må vi krosse veien"

Familien Tollisen ankom landet søndag 16 mars. Til vår store glede! Vi hadde leid bil og dro rett på ferie, hvor første stopp var Lake Malawi. Himmel på jord. Amen. De neste fem dagene tilbrakte vi i vann, på strand, i kajak, i seilbåt, på restaurant og på volleyballbanen. Et av høydepunktene var natt-barbeque på stranda, hvor et lokalt barne-band holdt konsert og alle familiemedlemmene (Marie veldig inkludert) svingte seg til afrikanske rytmer.



Etter fem dager med ren nytelse ved innsjøen, dro vi lenger sør, til Liwonde nasjonalpark. Her drev vi camping på høyt nivå, da teltene våre inneholdt både dusj, vannklosett og en liten frosk i doen. Etter å ha kjørt samme runda fem ganger på en dag innså vi at elefantene hadde tatt ferie, og vi fikk nøye oss med vortesvin, antiloper og flodhester. Flodhestene var til gjengjeld enorme og vi fikk padle kano bare 10 meter unna dem. Det var på vei til denne turen dagens overskrift ble til; da en anonym deltaker på turen var redd sjåføren skulle glemme å hente oss. I sin bekymrede tilstand ble ordene noe omstokket, og spørmålet lød som følger: "I hope you come back to hit us?".. Videre på veien til flodhestbeskuelse ble det også uttalt at "Hvis vi blir spist, blir vi iallefall spist samla!"



Deilig påskeferie og godt med nye krefter! Tirsdag var det back to business på Chisomo, og kollegaene våre tok veldig varmt i mot familien til Kristina ved bl.a. å innvitere dem til å holde tale:) Ragnar og Eirik (far og bror Tollisen) reiser på fredag og Karin og Karoline(mor og søster) blir to uker til. Koselig!

Ville tilstander

(fiktivt bilde -men de var NESTEN så store..:))

Torsdag 28/2, kl. 14.00: Marie og Kristina er ferdig på jobb og begynner på sin vanlige gåtur hjemover. Himmelen viser tegn til regnbyger, men vi har paraply og regner med at dette skal gå greit. Regner tiltar så smått, men vi syntes folk rundt oss overdriver en smule når de spurter avgårde for å finne ly. "Vi har da vært ute en vinternatt før", tenker vi og ler så smått av pysete malawiere. Vi skjønner heller ikke helt hvorfor noen forbipasserende tar seg tid til å rope: "You are crazy!", før de løper videre. Men svaret kommer brått og uventet i form av form av en himmel som plutselig åpner seg på vidt gap og tømmer ut uante mengder regn og vind. Vi snapper etter pusten, og fniser under paraplyen etterhvert som vi blir våtere og våtere. Det er ikke før regnet forandrer seg til ertestore, steinharde haglkuler, at latteren stilner en smule. Vi innser at vi er ganske alene på en øde slette, ikke ser en meter hverken frem eller tilbake og at paraplyen er i ferd med å gi etter. Det er da vi tar motet til oss og krysser veien (uten sikt overhodet), at vår muslimske helt gir seg til kjenne. Han river opp døra på bilen sin, og skriker at vi må se å komme oss inn. Dryppende våte og en smule oppjagde, takker vi for hjelpa mens vår nye venn ustoppelig sier: "Sorry, sorry, sorry!" Det ender godt. Han kjører oss hjem, og vi har lært at det er vanlig med hagl i slutten av regntida.

Søndags morraer tilbringer vi stort sett på besøk i menighetene til våre kollegaer. Å holde hviledagen hellig inkluderer på ingen måte å dra seg litt på morrakvisten. I dag f.eks. stod vi opp nøyaktiv 05.05 for å dra i kirka med vår koselige venn, Auspicious. Vi fikk til og med frokost da vi ankom huset hans i 7-tida. I kirka synger vi noen statskirke-lignende salmer, mange klappe og danse-sanger og de er veldig opptatt av at alle gir 10`enden. Så opptatt at de skriver ned hvor mye alle gir hver måned. Skjørt er påkrevd. For kvinner da.

To fine opplevelser fra Chisomo denne uka:

Marie:

Jeg fikk være med på å ta en gategutt med hjem til familien hans. Han hadde vært på gata i 4 mnd, etter han bestemte seg for å bruke pengene han fikk til å kjøpe sukker på transport til byen. Han sa det ikke var nok mat hjemme da han dro. Familien var glade for å se han, og viste det ved å dytte han vennskaplig i skuldra. En av staben forklarte situasjonen for familien, og de bestemte seg for å tilgi ham. Vi tok ham med til skolen han gikk på, og etter samtale med rektor kunne gutten begynne på skolen igjen neste dag. Bra å få være med på noe så konkret som familiegjenforening!

Kristina:

Jeg fikk være med å ha rådgivning sammen med en annen stab på Chisomo. Hun hadde kommet over en ny gutt på gata tidligere på dagen, og spurt om han ville komme til senteret. Han fortalte at han hadde dratt inn til byen for å skaffe penger til klær, men hadde kun fått 50 øre på de 5 dagene han hadde vært der. I løpet av samtalen bestemte han seg for å dra hjem igjen. Da jeg spurte om hva som var negativt med å bo på gata, svarte han at han ikke likte å sove på markedet og at vennen hans var blitt pisket fordi de spilte en type "syndig" spill langs veien. I helga sover han på senteret, og på tirsdag kan vi forhåpentligvis være med han hjem til familien igjen. Gøy!

På restaurant i Senga Bay, med fisk på menyen (og bare det).

Helgetur og sånn

I helga tok vi turen til den mye omtalte Senga Bay, 2 t fra Lilongwe. Ærlig talt, så er ikke stedet verdt omtale hverken i reiseguiden eller på bloggen...:) Men bortsett fra at den smale stripa som skulle være strand var dekka av fiskegarn, innpåslitne og stirrende gutter og blottet for turister, så koste vi oss. Som ufrivillig underholdning for et dusin unger på stranda, tok vi motet til oss og blottet vinterbleke mager. Møtet med Malawis solstek ble ubarmhjertig, og gradene av rosafarge er fasinerende. Da vi endelig fant en akseptabel restaurant, viste det seg at de ikke kunne servere noe særlig annet enn fisk, grunnet strømbrudd og en viss stank. Fisk er sunt! Senere på kvelden kom vi i prat med to veldig koselige jenter fra Skottland og Australia. Vi organiserte transport til busstasjonen sammen med dem. Det er utrolig at en pick-up kan ta 20 folk, en balje med fisk (!!), sekker med ris og bagasje. Mens Maries bein begynte å skjelve ukontrollert pga dårlig plass, ble vi enige om at våre to nye venner, Nicola og Laura, skulle bo hos oss de neste to nettene. Det resulterte i morsomme historier fra erfarne backpackere, og tre-retters middag med vin (de var veldig glade for å få lage mat på et ordentlig kjøkken!).

Arbeidet på Chisomo går sin gang. Vi innser stadig at det vi prøver å formidle ikke alltid blir oppfattet på den måten vi tenkte det. Som når vi for eksempel på slutten av "Life skill" lessons om kroppsspråk skjønner at noen av barna mener de har lært om hvordan de skal oppføre seg når de er sinte. Ellers består dagene av humpete turer bakpå motorsykkel, fin natur, frustrasjon over tempo, glede over å være med å hjelpe mennesker, Chichewa og kos med pus. En sjokolade i ny og ne, teite TV-program eller ukontrollert fnising gjør susen for å avreagere når det har vært en slitsom dag på jobb.

Vi ser mer og mer hvor avhengige vi er av at Gud griper inn i barnas situasjon, for det kan noen ganger virke håpløst når foreldrene(evt slektninger) ikke evner å gi barna omsorgen de trenger. For mange av barna virker gata som et bedre alternativ enn å være hjemme, og langvarig endring kommer ikke bare av velmenende råd. Gud må forandre liv! Og det må dere gjerne være med å be om at han skal gjøre.

Kattepus i hus

Vi følte at det var tid for å bli hakket mer etablerte i huset vårt i Lilongwe, og bestemte oss for at vi ville ha en katt. Tidligere forsøk på å oppfylle ønsket gav ikke resultater. Men da vi kjørte forbi en mann med en kattunge på fredag ropte jeg: I want that one!! Kollegaen stoppa, vi kjøpte katt for 30 kr og en politimann som også var i bilen lovte å ta vare på den når vi reiser. Gleden var stor da katten malte for første gang, og vi innså at vi har blitt foreldre!! Katten lager usannsynlig mye lyd, han er visst selskapssjuk. Klesskapet til Marie har blitt et katteparadis. Dette er Chisomo (nåde på Chichewa) Chicha (vannpipe på arabisk..tror vi):








Her er et bilde fra kontoret vi er på når vi ikke gjør noe annet (noe som skjer overraskende ofte...):

På Chisomo Childrens Club

Til vår store glede har vi fått innpass hos opp til flere naboer:) Dette er takket være både vår egen og naboenes innsats.

Høydepunkt 1: De norske naboene våre inviterte oss på middag. Jippi, endelig noe å føre inn i avtaleboka!!

Høydepunkt 2: Den hyggelige paktistanske naboen ville låne løk! (vi har lånt støvsuger).

Nedtur 1,2,3: Vi dro på "internasjonal kveld" på et utested. Taxien var nesten en time for sen hver vei, vi ble veldig våte og de vi ble kjent med skulle reise snart. jaja.

Chisomo Childrens Club så langt:

- Afrikansk tempo er ingen overdrivelse. Sove når andre snakker i et møte støter ingen! 2nd hand shopping av klær på kontoret er en annen måte å bruke arbeidstida på. Vi begynner å tilpasse oss, og gjengen på Chisomo er utrolig koselige å henge med.

- Høydepunktet i uka er tirsdager og fredager, når barna kommer til senteret. Vi leker, danser og synger sammen, og stotrer oss frem på Chichewa.

- Familiebesøk og skolebesøk gir innblikk i hvor annerledes levemåten er her. Måten voksne forholder seg til barn på er mye mer autoritær enn det vi er vant til. Det virker ikke som de legger vekt på å snakke om barnas følelser. Samtidig knytter Chisomo sammen barnas nettverk ved å ha kontakt med både politi, myndigheter, skole og familie.

- Noe av det vi får ansvar for på sikt er informasjonsarbeid om barns rettigheter/og Child Trafficing. Veldig spennende! På fredag skal vi på møte med politi, lærere osv. ang Chisomos deltagelse i arbeid med barnekriminelle.

- Gøy med kamera:)

Her bor vi!

Førsteinntrykk av Malawi..

Da var vi endelig fremme i "Afrikas varme hjerte", og har fått oppleve et par dager i afrikansk tempo:) Den 24 timers lange reisa fløy, bokstavelig talt, og vi rakk både en aldri så liten tur innom London sentrum og å sove søtt i tre seter hver på Kenya Airways. Vi skal bo i Malawis hovedstad Lilongwe, og begynte å lure litt da vi enda ikke hadde sett annet enn stråhytter da vi traff rullebanen. Byen er finere enn vi hadde sett for oss, med mye grønt og bare lave hus spredt rundt omkring. Rent og pent er det også:)

Kristina trodde en stund vi var på besøk i huseierens leilighet da han viste oss rundt der vi bor -med andre ord, god plass og etter forholdene fint! En del mygg og kanskje mus, vi håper på å få oss en katt å sette på muse-saken! Ellers har vi tilbrakt de siste dagene med å bli informert om nødvendige ting både på Kirkens Nødhjelps kontor og på Chisomo Childrens Club: http://www.chisomo.org/ . Utrolig mange imøtekommende og varme mennesker som vi gleder oss til å samarbeide med! Vi begynner å jobbe på mandag og bruker helga til å bli kjent i Lilongwe..

Ellers: tempen er mellom 20-25 grader, det regner helt villt når først står på og vi føler oss eksepsjonelt hvite!

Nye tlf nr: Marie -00265 5493028

Kris - 00265 5497594

Hustlf - 00265 1750185

Malawi!!

Noen kjappe fakta om Malawi:

Hovedstad: Lilongwe (der vi skal bo)

Befolkning: 11,6 millioner
Offisielt språk: Engelsk (chichewa er mye brukt)
Folkegrupper: Chewa, Nyanja, Tumbuko ++
Lake Malawi har 1/5 av arealet
Religion: Ca. 12 % muslimer, resten (??) kristne

Vi gleder oss!

Testing 1,2

Hvis alt går som det skal, vil vi om nøyaktig 15 dager befinne oss i et fly på vei til Afrika. Nærmere bestemt Malawi. Der skal vi tilbringe de neste 5 månedene med å praktisere våre forhåpentligvis nyttige sosionomkunnskaper. I den anledning tenkte vi at en blogg kunne være fint å ha. Og når det meste er fremmed og hjemlengselen svir litt i halsen, er det ingenting som er bedre en en liten hilsen fra kjente og kjære - deg!