Helgetur og sånn

I helga tok vi turen til den mye omtalte Senga Bay, 2 t fra Lilongwe. Ærlig talt, så er ikke stedet verdt omtale hverken i reiseguiden eller på bloggen...:) Men bortsett fra at den smale stripa som skulle være strand var dekka av fiskegarn, innpåslitne og stirrende gutter og blottet for turister, så koste vi oss. Som ufrivillig underholdning for et dusin unger på stranda, tok vi motet til oss og blottet vinterbleke mager. Møtet med Malawis solstek ble ubarmhjertig, og gradene av rosafarge er fasinerende. Da vi endelig fant en akseptabel restaurant, viste det seg at de ikke kunne servere noe særlig annet enn fisk, grunnet strømbrudd og en viss stank. Fisk er sunt! Senere på kvelden kom vi i prat med to veldig koselige jenter fra Skottland og Australia. Vi organiserte transport til busstasjonen sammen med dem. Det er utrolig at en pick-up kan ta 20 folk, en balje med fisk (!!), sekker med ris og bagasje. Mens Maries bein begynte å skjelve ukontrollert pga dårlig plass, ble vi enige om at våre to nye venner, Nicola og Laura, skulle bo hos oss de neste to nettene. Det resulterte i morsomme historier fra erfarne backpackere, og tre-retters middag med vin (de var veldig glade for å få lage mat på et ordentlig kjøkken!).

Arbeidet på Chisomo går sin gang. Vi innser stadig at det vi prøver å formidle ikke alltid blir oppfattet på den måten vi tenkte det. Som når vi for eksempel på slutten av "Life skill" lessons om kroppsspråk skjønner at noen av barna mener de har lært om hvordan de skal oppføre seg når de er sinte. Ellers består dagene av humpete turer bakpå motorsykkel, fin natur, frustrasjon over tempo, glede over å være med å hjelpe mennesker, Chichewa og kos med pus. En sjokolade i ny og ne, teite TV-program eller ukontrollert fnising gjør susen for å avreagere når det har vært en slitsom dag på jobb.

Vi ser mer og mer hvor avhengige vi er av at Gud griper inn i barnas situasjon, for det kan noen ganger virke håpløst når foreldrene(evt slektninger) ikke evner å gi barna omsorgen de trenger. For mange av barna virker gata som et bedre alternativ enn å være hjemme, og langvarig endring kommer ikke bare av velmenende råd. Gud må forandre liv! Og det må dere gjerne være med å be om at han skal gjøre.