Siste oppdatering fra Malawi..

Life Skill Lesson:

Hver tirsdag og fredag holdes Life Skill Lessons for ca 40-50 barn på Chisomo-senteret. Temaene vi prater om er alt fra hygiene, HIV/AIDS, økonomi og identitet. Vi har hatt ansvar for noen av disse ”lesson`ene”, og vi tror barna lærer mye av undervisningen de får.

Avslutning på Chisomo:

Den siste tirsdagen før vi reiste fra Malawi hadde vi planlagt en avslutning for ”barna våre” på Chisomo. Vi hadde drama, og prøvde å formidle hvor mye Gud digger dem. Etterpå fikk de snacks, saft og vi viste bilder fra tida vår sammen. Det er få ting som er så stas som å se bilde av seg selv på veggen! Det ble også dansing og moro. Vi har blitt glad i disse barna, og det var vanskelig å tenke oss at vi kanskje aldri ser dem igjen. Men vi sitter igjen med takknemlighet for tida vi har hatt sammen med dem. De har vist oss at de er tapre, og de mister ikke troa på fremtida på tross av det vonde de har opplevd.

Avskjed med venner i Lilongwe:

Leiligheten vår i Lilongwe er perfekt for fest, så vi benyttet muligheten til å arrangere avskjeds-party for oss selv før vi dro. Etter nærmere 8 timer med intens jobbing på kjøkkenet var det duket for moro med venner. En kamerat som er DJ la til rette for en dansekveld vi sent vil glemme. Litt utpå kvelden inntok ca. 40 peace-corps volounteers dansegulvet, og vi var litt fortumla og glad vi hadde gitt ut nabovarsel. Alt gikk bra til slutt, og vi hadde mye mat igjen!

Delvis oppdatering - mer folger!

Wedding ushering:

I Malawi er bryllup stor stas! Det gjør Chisomo seg nytte av ved å tilby serveringshjelp mot betaling. Såkalt wedding ushering. Slik får barna på Chisomo muligheten til å tjene penger på andre måter enn å tigge. De lærer også å holde regnskap gjennom å bokføre inntekt og uttak fra en egen sparekonto. Kriteriet for å delta på wedding ushering er at de bor hjemme og går på

skolen. Wedding ushering foregår stort sett på lørdager, og bildet er fra en helg vi var med å

organisere dette.

16 mai:

Det var stor stas i stua da vi mottok personlig innbydelse fra den norske ambassaden. Den lød som følger(fritt oversatt til norsk): ”Vi etterspør å få gleden av ditt nærvær ved ambassadørens bolig, i anledning Norges nasjonaldag”. Så 16 mai tok vi finstasen på og var i selskap med andre nordmenn, en og annen malawisk minister og ledere for diverse organisasjoner. Sjelden har vi hørt et så surt korps og sjeldent har røklaks smakt så godt!



17 mai:

Etter intens repetisjon av sentrale 17 mai sanger, var vi klare for den store dagen. Ca 40 glade nordmenn møtte opp ved ambassadørens bolig til flaggheising og tog med bærbar CD-spiller. Maten overgikk våre villeste fantasier, og både spekemat, vafler, jordbær og pølser i brød var på plass. Ellers var en dukkert i bassenget og en tur i vannsklia ikke å forakte. Det var mange hyggelige folk samlet på et sted, og rapporter om sludd og regn i fedrelandet gjorde at sola varmet ekstra godt!:)



Italianos:

Noe uventet befant vi oss plutselig midt i pizzabaking hos en rik, italiensk storfamilie (mafia?). Venns kjærestes venner inviterte til italiensk aften, og da vi kom forstod vi at resten av flokken var kusiner, fetter, mødre, fedre og det som verre var. Grunnen til at vi havnet der var visst at venninna vår fikk beskjed om å ta med seg noen ”hot chicks”. Greit nok – vi fikk god, gratis mat og nye italienske bekjentskaper.

Safari i Zambia

Denne typen var det mange av. Du verden så bedagelige dyr da! Fint med sånne flagreører, til å holde fluene borte med ja.


Vi kunne nesten ikke styre vår begeistring da vi oppdaget en flokk på 11 løver (kvinner og barn). De hannene er noen pingler. Gjemmer seg i busken, lar damene fikse biffen (jakte) og forsyner seg først. IKKE noe eksempel til etterfølgelse, karer! Viser til Efeserne 5.28 i denne sammenhengen.


Bush babe to dah´bone, med lånt hatt av middelaldrende nederlender og kamera rundt halsen selvfølgelig.


"Hippo swimming in lettuce" i følge engelskmennene vi møtte. Eller som Kristina sa: "Denne karen slår to fluer i en smekk, han drikker og spiser i samme jafs!" (Han svømte altså rundt i en dam full av planter). Hva mer kan man ønske seg hvis man er flodhest?

Kontonr.

Kan jo være en ide å faktisk legge ut kontonr- her er det:
1280 11 68548
Merk: Chisomo

Livet

To ting å glede seg over:

* For ca en mnd siden opprettet Hans Martin, Marie`s opphav (en av dem), en konto for å samle inn penger til skoleuniformer til barna på Chisomo. I skrivende stund er 7200 kr overført, hvilket betyr at mange barn får fortsette å gå på skolen. Tusen takk til alle som har satt inn penger -de går rett til barna og gjør virkelig en stor forskjell!

Det er fortsatt mulig å overføre penger, til kontonr:


* Vår nyervervede kamerat til venstre på bildet nedenfor viste seg å være sjef for "Feed the Children" i Malawi. Etter at vi snakket varmt om arbeidet og barna på Chisomo, fiksa han 50 stk 50 kg sekker med ris som nå blir distribuert til alle familier vi jobber med. Hurra!



Våre to nye best-buddies,fra USA og Nederland!:)




Bildet er tatt på familiebesøket jeg skrev om sist. En gutt som er veldig glad for å være hjemme igjen!



Old town Marked hvor vi bedriver grønnsaks-shopping. Det er ikke en ting en ikke får tak i her!
2 kr for en bunt med gulrøtter, bra studentpriser.

En alarmende hendelse:
Under lekselesing på Marie`s rom forleden kveld, oppdaget vi en veldig spennende knapp bak gardinet. Kristina klødde intenst i fingrene og på sterk oppfordring fra Marie gikk hun til det skrittet å trykke på knappen, på tross av at det stod "Emergency".
Her er det logiske resonementet bak valget:
Ingenting funker i Malawi. Vi har veldig mange brytere som ikke funker. Det er et gammelt hus. Denne funker helt sikkert ikke. Hadde vært veldig morro å prøve. Kjør på!

Her er hva som faktisk skjedde:
En kavalkade av ulike ule-lyder stemte i, og holdt det gående i iallefall 5 minutter! Vi stormet ut for å roe ned vakta. Vel inne igjen pustet vi lettet ut, og var glade det holdt opp uten videre følger! I det Marie filmet Kristina`s kommentar "Jeg er bare så glad det ikke kom noen!" hviner det i bremser utenfor, fulgt av en bestemt banking på døra. Utenfor stod seks staute karer med skuddsikre vester og hjelm, beredt til å redde jomfruer i nød. Da de fikk høre vår ikke fullt så dramatiske forklaring, gliste de godt. Hakk i hæl fulgte kom huseieren, ikke like fornøyd. Vi fortalte en sannhet med moderasjoner, og la vekt på at han tross alt ikke hadde fortalt oss om disse velfungerende bryterne!

"Ikke røre!" (hørt fra en lama)

Stort og smått

Siste nytt fra Chisomo:

Marie:
Jeg fikk en uventet lang tur da jeg skulle bli med for å finne bestefaren til en gutt som ble funnet på markedet. Vi antok at det ville ta 3 timer, men siden gutten ikke hadde vært der på 3 år var han usikker på veien, og det viste seg å ta 7 (!!) timer med buss dit. Forsøket på å finne bestefaren lyktes ikke, da ingen i landsbyen kjente til etternavnet og gutten hverken husket navnet på sin gamle skole eller hvor huset var. Det begynte å bli mørkt, og vi innså at vi måtte overnatte der. Jeg og den andre staben, Irene, hadde ikke mye penger, og ble veldig lettet da den eneste andre hvite i landsbyen tilbød seg å la oss overnatte i hans hus. Han lagde mat til oss, og vi fikk låne dusj. Et bønnesvar for de som ba i Lilongwe, etter at de ikke fikk tak i meg lengre- inget nettverk å oppdrive der nei! Det kunne virke som gutten løy om opplysningene, og det var det veldig vanskelig å forholde seg til. Jeg er sikker på at han har sine grunner, en 13 år gammel gutt som har mistet begge foreldrene og ikke finner noen slektninger har det ikke så godt! Vi etterlot han hos landsbyhøvdingen, som skulle høre om de andre høvdingene i området visste hvem han var, på et møte dagen etter. Det var vanskelig for meg å formidle mine og Guds tanker om han, for alle var veldig innstilt på at han løy og at han var et problem. Vi venter på opplysninger fra høvdingen, og om det ikke er noe nytt blir han sendt tilbake til Lilongwe.

Kristina:
Jeg syntes livet her er en salig blanding av oppturer, nedturer, gleder og vonde møter med virkeligheten!.. Men det er godt å stadig få se at det er mange som får hjelp og at det nytter! Et eksempel på det er et familiebesøk jeg var med på forrige uke. Etter en mildt sagt ukomfortabel motorsykkeltur kom vi frem til ei lita jordhytte i en av Malawis utallige landsbyer. Her ble vi invitert inn av gutten vi skulle besøke, og ei veldig vennlig mor. Jeg blir stadig satt ut av hvor ufattelig lite de klarer seg med og hvor gjestfri de er. Gutten hadde tidligere bodd en periode hos sin eldre bror, hvor han i stedet for å gå på skole, måtte både hjelpe til hjemme og selge nøtter på gata. Etter å ha blitt banka av både broren og kona, stakk han på gata og kom i kontakt med Chisomo. Han fortalte at han ønsket å flytte hjem igjen til mora, og stab fra Chisomo fulgte han hjem. Nå, en uke senere virket det som de hadde det godt sammen, og han var klar for å komme tilbake på skolen etter ferien (det er ferie her nå). Bra! Amen:)

Beklager, ingen bilder, nettet var ikke særlig sammarbeidsvillig!